Sg
1.person
|
mein (min)
|
2.person
|
dein (din)
|
|
sein (hans, sin, dens)
|
3. person
|
ihr (hennes, sin, dens)
|
|
sein (dens, sin)
|
Pl
|
|
1. person
|
unser (vår)
|
2. person
|
euer (deres [dem vi snakker til])
|
3. person
|
ihr (deres [dem vi snakker om])
|
|
ihr (Deres [høflig form])
|
Eiendomsordene får samme endelser som den ubestemte artikkelen i entall, og som den bestemte artikkelen i flertall.
De bøyes altså i kjønn, kasus og tall.
a) Eksempler med mein og unser i nominativ, akkusativ og dativ.
NOM Mein Onkel wohnt in Berlin.
Unser
AKK Wir besuchen meinen Onkel nicht so oft.
unseren
DAT Wir gehen mit meinem Onkel ins Kino.
unserem
b) sin, sitt, sine, hans, hennes
På tysk bruker vi sein når «eieren» er et hankjønnsord eller intetkjønnsord, og ihr når eieren er et hunkjønnsord eller flertallsord.
«Eier»: der Vater Die Mutter Das Kind die Eltern
Eiendomsord: sein ihr
Peter verkauft sein Auto.
Julia trifft ihren Vater.
Das Kind und sein Hund sind im Park.
Leopold und Julia machen ihre Hausaufgaben.