a) Når vi snakker til en person som vi sier du til, er imperativ lik stammen av verbet:
Kauf mir ein Eis, Peter!
Merk at sterke verb med omlyd e → i, e → ie i 2. og 3. person entall presens også får vokalveksel i imperativ entall:
Hilf mir, Karla!
Lies lauter!
Andre sterke verb får ikke omlyd i imperativ:
Fahr nicht so schnell, Erika!
Lauf schneller!
b) Imperativ flertall
Når vi snakker til to eller flere som vi sier du til, er imperativ lik 2. person flertall (både sterke og svake verb):
Kauft die Bücher sofort, Peter und Ina!
Helft mir bitte, Torstein und Beate!
Fahrt langsamer, Kinder!
c) Høflig imperativ
Høflig tiltale = 3. person flertall + Sie (+ bitte):
Kaufen Sie das Buch, Frau Feigl!
Helfen Sie mir bitte, Herr Hinterreiter!
Fahren Sie bitte nicht so schnell, Frau Ast!
d) Imperativ av sein
Når vi snakker til en person som vi sier du til:
Sei ruhig, Heinz!
Når vi snakker til to eller flere som vi sier du til:
Seid ruhig, Kinder!
Høflig tiltale:
Seien Sie bitte vorsichtig, Frau Holle!
Subjunksjoner innleder leddsetninger. I leddsetninger står det bøyde verbet alltid til slutt. Leddsetningen kan stå før eller etter helsetningen.
dass |
at |
Es freut mich, dass du morgen kommst. |
ob |
om |
Sie fragt, ob ich morgen Zeit habe. |
wenn |
når (hver gang) |
Wenn du fleißig bist, bekommst du gute Noten. |
als |
da (den gang) |
Als er nach Hause kam, war er müde |
bevor |
før |
Bevor ich ins Bett gehe, putze ich die Zähne. |
während |
mens |
Während Helga schläft, backt Peter eine Pizza. |
weil |
fordi |
Ich bin traurig, weil ich kein Geld habe |
e) Modale hjelpeverb og wissen har ingen endelse i 1. og 3. person entall, og med unntak av sollen er vokalen i entall og flertall ulik (stammevokal i flertall = stammevokal i infinitiv).
dürfen |
können |
mögen |
*möchte |
ich darf |
ich kann |
ich mag |
ich möchte |
du darfst |
du kannst |
du magst |
du möchtest |
er |
er |
er |
er |
sie darf |
sie kann |
sie mag |
sie möchte |
es |
|
|
|
wir dürfen |
wir können |
wir mögen |
wir möchten |
ihr dürft |
ihr könnt |
ihr mögt |
ihr möchtet |
sie dürfen |
sie können |
sie mögen |
sie möchten |
Sie |
Sie |
Sie |
Sie |
*möchte brukes ofte for å uttrykke en viss høflighet når vi ber om noe eller foreslår noe.
sollen |
wollen |
**wissen |
müssen |
ich soll |
ich will |
ich weiß |
ich muss |
du sollst |
du willst |
du weißt |
du musst |
er |
er |
er |
er |
sie soll |
sie will |
sie weiß |
sie muss |
es |
|
|
|
wir sollen |
wir wollen |
wir sissen |
wir müssen |
ihr sollt |
ihr wollt |
ihr wisst |
ihr müsst |
sie sollen |
sie wollen |
sie wissen |
sie müssen |
Sie |
Sie |
Sie |
Sie |
dürfen = få lov til
können = kunne, være i stand til
mögen = like
müssen = måtte (tvang, påbud)
sollen = skulle (påbud), burde
wollen = ville (egen vilje)
MERK: Modale hjelpeverb står som oftest sammen med en infinitiv av et annet verb. I en helsetning står denne infinitiven sist i setningen. Infinitiv står uten zu.
**OBS! wissen er ikke et modalt hjelpeverb, men bøyes som disse.
Wir wollen nach Berlin fahren.
Wann will er Fußball spielen?
Müsst ihr immer Kaffee trinken?
dürfen |
können |
mögen |
müssen |
ich durfte |
ich konnte |
ich mochte |
ich musste |
du durftest |
du konntest |
du mochtest |
du musstest |
er |
er |
er |
er |
sie durfte |
sie konnte |
sie mochte |
sie musste |
es |
es |
es |
es |
wir durften |
wir konnten |
wir mochten |
wir mussten |
ihr durftet |
ihr konntet |
ihr mochtet |
ihr musstet |
sie durften |
sie konnten |
sie mochten |
sie mussten |
Sie |
Sie |
Sie |
Sie |
sollen |
wollen |
wissen |
ich sollte |
ich wollte |
ich wusste |
du solltest |
du wolltest |
du wusstest |
er |
er |
er |
sie sollte |
sie wollte |
sie wusste |
es |
es |
es |
wir sollten |
wir wollten |
wir wussten |
ihr solltet |
ihr wolltet |
ihr wusstet |
sie sollten |
sie wollten |
sie wussten |
Sie |
Sie |
Sie |
OBS! Med unntak av sollen og wollen har alle modalverbene en annen vokal i preteritum enn i infinitiv.
an |
ved, på, til |
Das Bild hängt an der Wand. |
auf |
på, oppå |
Die Katze liegt auf dem Stuhl. |
hinter |
bak |
Der Lehrer stellt sich hinter den Tisch. |
in |
i, til, om |
Wir gehen in die Schule. |
neben |
ved siden av |
Ich wohne neben dem Lehrer. |
über |
over, om |
Er hängt das Poster über das Sofa. |
unter |
under, blant |
Der Ball rollt unter das Auto. |
vor |
foran, utenfor før, |
Peter wartet vor dem Kino. |
zwischen |
mellom |
Das Mädchen sitzt zwischen seinen Eltern. |
Når setningen uttrykker bevegelse mot et eller annet, eller fra et sted til et annet (vi kan spørre: Wohin?), styrer disse preposisjonene akkusativ. Ellers styrer de dativ (Wo?).
WOHIN? |
WO? |
|
Akkusativ ved bevegelse
Sie reitet in den Wald. |
Dativ ved bevegelse i et
Sie reitet im ( = in dem) |
Er liegt neben dem Baum. |
Når an, in og vor brukes i tidsfraser, styrer de alltid dativ.
Regel: an, in og vor om tid i dativ står.
Am (an + dem) Sonntag beginnen die Ferien.
Wir kommen in einer Woche zurück.
Im Herbst ist es am schönsten.
Es geschah vor einem Jahr.